Tvisteloven angir to sikringsgrunner:
1. Saksøktes atferd gjør midlertidig sikring nødvendig fordi forfølgingen eller gjennomføringen av kravet ellers vil bli vesentlig vanskeliggjort.
2. Eller det er nødvendig med en midlertidig ordning i et omtvistet rettsforhold for å avverge en vesentlig skade eller ulempe, eller for å hindre voldsomheter som saksøktes atferd gir grunn til å frykte for.
Beslutningen om midlertidig forføyning tas av retten, og påfører saksøkte en plikt til å handle, unnlate eller tåle en handling, eller at et formuesgode blir tatt fra hans besittelse, slik at dette tas under forvaring eller bestyrelse.
Sist oppdatert: 11.09.2010 23:39