Kan eks'en bruke opp pengene?

Mange fraskilte med felles, mindreårige barn er bekymret for hva som vil skje med arven de etterlater seg hvis de skulle gå bort.

Den som har foreldreansvar for barnet er barnets verge inntil det fyller 18 år. Bekymringen går derfor ut på at penger som skulle komme barnet til gode, brukes opp av deres tidligere partnere.

Hva vergen kan gjøre

Ny vergemålslov trådte i kraft 1. juli 2013. Det kommunale overformynderiet ble med dette flyttet til Fylkesmannen, som skal passe på de umyndiges midler over 2G (to ganger folketrygdens grunnbeløp) heretter. Hensikten er å beskytte den mindreåriges formue, altså se til at barnets midler kommer barnet til gode. Den gjenlevende forelderen har som verge likevel en viss frihet til å disponere over barnets arv. 

  • Vergen kan forvalte en vergekonto (brukskonto) i barnets navn med inntil 2G (etter dagens satser ca 170 000 kroner).
  • Søknad må sendes Fylkesmannen fra barnet ved vergen, ved uttak av arven før barnet fyller 18 år.
  • Slike søknader gjelder typisk kjøp av PC, sykkel, språkreise, moped, utgifter til førerkort, tannregulering, sportsutstyr med mer.
  • Hver søknad vurderes konkret. Dokumentasjon etterspørres ved stikkprøver.
  • Ved større uttak av arv vil Fylkesmannen kunne kreve dokumentasjon fra vergen på at pengene har gått til det det er søkt om.
  • Når barnet blir myndig, blir midlene frigitt, og arvingen rår deretter fritt over midlene.

Fri rådighet uten regnskapsplikt

Vergen disponerer (i tillegg) den umyndiges inntekter jf. vml. § 37, herunder barnepensjon, som er en løpende inntekt.

Et eksempel fra HELPs portefølje: Vergen mottar barnas barnepensjon til egen brukskonto, og vergen skatter av dette. Netto mottas til sammen kr 14 000 per måned til forsørgelse av to barn. Vergen har fri rådighet uten regnskapsplikt. Det er bare for inntekter over 2 G per år at det overskytende skal betales inn til Fylkesmannen ved årets slutt.

I utgangspunktet har vergen regnskapsplikt som forelder. Fylkesmannen kan imidlertid frita vergen fra regnskapsplikt for midler tilhørende hjemmeboende barn, jf. vergemålsforskriften § 23, annet ledd. Dette siste forsterker enkeltes bekymring for ukontrollert bruk av arvingenes midler.

Begrensningsmuligheter i testament

Mitt råd er at den som er redd for hva som vil skje med barnas arv, bør bruke de mulighetene som finnes for å uttrykke sin bekymring i testamentDet som skal skje etter vår død kan vi bare regulere i testament. Mange har skrevet andre nedtegnelser eller gjort muntlige avtaler eller løfter, men disse er ikke bindende. Arvinger kan velge å respektere andre erklæringer om de ønsker, men det har de ingen plikt til.  Les mer. I testamentet kan arvelateren begrunne hvorfor hun eller han frykter tapping av barnets/barnas midler. Testamentet vil bli lest av saksbehandleren hos Fylkesmannen, og forhåpentligvis føre til økt påpasselighet med hensyn til å kontrollere hva arven går til, og at det ikke gis fritak for regnskapsplikt, jf. forrige avsnitt. 

Båndlegge fri tredel

Den bekymrede forelder kan også bruke testamentet til å innskrenke/utsette arvingens muligheter til å bruke av arven når vedkommende blir myndig. Dette gjelder bare arv som overstiger de 2/3 av midlene som er barnas pliktdelsarv, eventuelt all arv over 1 million til hvert barn.

Slik båndlegging av friarven kan typisk bestå i at arvingen ikke får tilgang til pengene før hun eller han fyller 25 år, og/eller at midlene øremerkes for eksempel bolig eller utdanning. Hensikten kan være å hindre at alle midler går til finansiering av russebuss, og forhåpentligvis investeres mer fornuftig. 

Velg Fylkesmannen

Vergen har en viss fleksibilitet til å disponere midlene i bunnen, altså verdier under 2 G. Fylkesmannen skal forvalte pliktdelsarv som overstiger 2 G. I testamentet kan arvelateren bestemme at en annen enn Fylkesmannen velges som tillitsmann for friarven. Mitt råd er imidlertid at Fylkesmannen også forvalter friarven på "toppen". Ved båndlegging utover myndighetsdagen, blir friarven stående hos Fylkesmannen i henhold til testamentet.

Under enhver omstendighet anbefaler jeg at advokat benyttes når testament og andre juridiske dokumenter skrives. Har du HELP Advokatforsikring, inngår denne typen rådgivning i advokathjelpen du har rett til.

Rådene vi gir her er generelle, og kan ikke automatisk brukes i en bestemt sak. Har du behov for å drøfte enkeltsaker, anbefaler vi at du engasjerer advokat.
Selv om vi ikke kan gi saksbehandling her, kan vi kanskje skrive om "ditt" tema neste gang. Bruk kommentarfeltet nedenfor, eller skriv til tipsoss@help.no.

Kontakt oss på 22 99 99 99 eller post@help.no