Privat eller offentlig skifte?

Hva er privat skifte?

Et dødsboskifte foretas enten privat eller offentlig. Et privat skifte innebærer at en eller flere av arvingene utfører arbeidet med skiftet. I private skifter hender det også at arvingene engasjerer en advokat til å hjelpe dem.

Det er frivillig å ta over til privat skifte. For at et dødsbo skal skiftes privat, må enten ektefelle eller minst én av de andre arvingene overta boet til privat skifte. Ved å overta til privat skifte påtar arvingene seg fullt ansvar for avdødes gjeld. Det er derfor viktig at man aldri tar over til privat skifte før man er sikker på at boets eiendeler er større enn boets gjeld.

Frist for å ta over til privat skifte

Arvingene har en frist på 60 dager fra dødsfallet til å melde fra til retten om hvorvidt man tar over til privat skifte. Man bør melde fra til retten i god tid dersom man får behov for forlengelse av denne fristen.

Det er viktig å bruke perioden før fristen utløper godt. Hvis man ikke har oversikt over eiendelene og gjelden i boet, kan man be retten om en såkalt formuesfullmakt og bankboksfullmakt. Med slike fullmakter kan man kontakte avdødes bank og be dem gi deg opplysninger om avdødes bankinnskudd og lignende.

Hvis man er usikker på hvor mye gjeld avdøde etterlater seg, kan man be retten om et såkalt "preklusivt proklama". Et preklusivt proklama innebærer at kreditorene oppfordres til å melde sine krav innen en frist. Krav som ikke meldes innen fristen bortfaller (unntak gjelder blant annet for pante- og skattekrav).

Hva må til for å gjennomføre privat skifte

For å overta et bo til privat skifte, fyller man ut erklæring om privat skifte og sender denne til retten. Dersom flere arvinger påtar seg ansvaret for avdødes forpliktelser, kan eventuelt en av arvingene få fullmakt fra de andre til å administrere boet. 

Når man har sendt inn erklæring om privat skifte, får man tilsendt en skifteattest fra tingretten. Skifteattesten gir dem som har overtatt gjeldsansvaret rett og plikt til å gjennomføre skiftet. Disse arvingene må gjøre opp boet (herunder også avslutte eventuelle abonnementer, forsikringer m.m.) og nedbetale eventuell gjeld. Arvingene må også fordele arven i tråd med arveloven/testament/avtale.

Også arvinger som ikke har overtatt ansvaret for avdødes gjeld, samt eventuelle personer som er tilgodesett i testament, skal motta sin andel av arven. Disse blir imidlertid ikke ansvarlige for gjelden dersom denne overstiger eiendelene i boet.

Hvis dødsboets brutto eiendeler antas å være mindre enn tre ganger grunnbeløpet i folketrygden, er ansvaret for arvingene som har overtatt ansvaret for gjelden begrenset til boets midler etter at begravelsesomkostningene er dekket.

Skifte av dødsbo med liten verdi

En del dødsbo har et beskjedent omfang. Hvis det ikke er midler igjen etter at begravelsesutgiftene er dekket, eller det bare vil bli et minimalt beløp til fordeling, bestemmer arvelovens § 95 at retten kan gi fullmakt til å disponere over boet uten skifteattest.

Det er retten som til syvende og sist avgjør om boets verdier er av en slik størrelse at skifteloven § 95 kan brukes. I praksis vil maksimalgrensen for midler som er igjen etter dekning av begravelsesutgifter normalt ligge på 1G, grunnbeløpet i folketrygden. 

Den som mottar fullmakt etter arveloven § 95, blir bare ansvarlig for avdødes gjeldsforpliktelser innenfor rammen av de midler han/hun har mottatt. Etter å ha dekket begravelsesutgiftene, har den som får midlene overlatt til seg ansvaret for å dekke avdødes gjeld så langt midlene strekker til. Hvis det blir midler igjen etter dekning av gjelden, har vedkommende ansvar for å fordele arven blant de som har krav på arv etter lov eller testament.

Hva er offentlig skifte?

Et offentlig skifte foretas av retten. Offentlig skifte kan kreves inntil privat skifte er avsluttet. Åpning av offentlig skifte kan begjæres av en som i egenskap av ektefelle eller arving har krav på arv, eller av en som i følge testament skal ha en vesentlig del av boets midler. 

Når noen begjærer et offentlig skifte hender det retten kaller inn til et møte, før offentlig skifte åpnes, for å se om man kan finne en løsning. Når offentlig skifte er åpnet, vil det ofte oppnevnes en bobestyrer i boet. Som regel vil dette være en advokat. Mens boet står under offentlig skifte, har retten (i praksis bobestyreren) ansvaret for å forvalte boets eiendeler. Retten må sørge for at verdiene bevares (som å sørge for forsikringer). Retten må også passe på at det ikke påløper unødvendige utgifter  (si opp avisabonnement og lignende)

En ulempe ved offentlig skifte er at det kan være relativt kostbart. Bobehandling av dødsbo koster 18x rettsgebyret, (1 RG er kr 1243 pr 01.01.2023) altså kr 22 374. Når det oppnevnes bostyrer halveres rettsgebyret til kr 11 187. Men da kommer i tillegg utgiftene som bobehandlingen ellers vil medføre som kostnader til bobestyrers salær, eventuelle takster, forsikringer m.m. Utgiftene ved skiftet belastes dødsboet så fremt det finnes midler i boet. Den som begjærer offentlig skifte må som hovedregel stille sikkerhet for bobehandlingen (ofte mellom kr 30 000 og 50 000).

Retten til å kreve offentlig skifte bortfaller når det har gått mer enn tre år siden arvelateren døde. Når lengstlevende ektefelle har sittet i uskiftet bo, løper fristen fra det tidspunktet retten til uskiftet opphører (som ved lengstlevendes død). Hvis boet ikke blir skiftet privat, skal retten som regel åpne offentlig skifte på eget initiativ hvis man antar at boets midler er tilstrekkelige til å dekke begravelsesutgiftene og skifteomkostningene.

Burde man skifte offentlig eller privat?

Etter at man har avklart at det skal skiftes (at lengstlevende ikke skal sitte i uskifte), bør man vurdere hvilken skifteform som passer best. En del dødsboskifter er uproblematiske. Eiendelene og gjelden lar seg klarlegge, det er tillit og enighet mellom arvingene og én eller alle av dem er villige til å legge ned litt arbeid for å få skiftet gjennomført. I slike tilfeller vil et privat skifte normalt være billigste, raskeste og beste måte å gjennomføre skiftet på.

Fordeler ved offentlig skifte

Private skifter krever et visst nivå av innsats, samarbeid og enighet mellom arvingene. Hvis det er uenighet om for mange spørsmål, og hvis man ikke tror at man vil komme til enighet, kan det  bli vanskelig å få gjennomført et privat skifte. Høy grad av uenighet/konflikt mellom arvingene kan tale for å velge offentlig skifte. Hvis ingen av arvingene ønsker eller har mulighet til å gjøre arbeidet knyttet til skiftet (kartlegging av eiendeler/gjeld, opprydning i boet, betaling av gjeld, fordeling av arv), kan også dette tale for å velge offentlig skifte. Det at arvinger bor spredt og kanskje ikke kjenner hverandre er også forhold som kan gjøre det utfordrende å gjennomføre skiftet privat.

Ulemper ved offentlig skifte

To store ulemper ved offentlig skifte er at et slikt skifte kan være dyrt og at det kan trekke ut i tid. I og med at offentlig skifte kan kreves frem til privat skifte er avsluttet, kan det være en mulighet å først ta over til privat skifte, og så heller kreve offentlig skifte hvis man ser at man ikke makter å ferdigstille det private skiftet. For ordens skyld minner vi om at hvis man skal overta til privat skifte, må man være sikker på at eiendelene i dødsboet overstiger gjelden.

En mellomting mellom privat og offentlig skifte

En mellomvariant av privat og offentlig skifte kan være å skifte privat, men at arvingene går sammen om å engasjere en advokat. Å bruke en advokat som fullmektig kan bli billigere enn de samlede utgiftene som påløper ved offentlig skifte (gebyrer, bostyrer og eventuelt egen advokat i tillegg). Men det kan også bli dyrere enn å velge offentlig skifte avhengig av advokatens timesatser og fremdrift i saken. Her må man undersøke hva som er lønnsomt i hvert tilfelle. 

I 2023 hjalp vi kundene våre med