Sikre ny ektefelle i arveoppgjør

Dette er et sensitivt tema, men ektefellene kan ha flere grunner til å sikre den nye kona eller ektemannen fremfor barna. Et typetilfelle kan være at en av partene har mistet kontakten med et barn fra tidligere ekteskap, og at de derfor vil sikre den nye ektefellen og fellesbarna i det nye ekteskapet. 

Ektepakt og testament – kraftfulle verktøy

Nedenfor vil jeg se nærmere på mulighetene for å ivareta ny ektefelle på bekostning av barn fra tidligere ekteskap. Ved bruk av ektepakt og testament kan man i høy grad tilpasse et fremtidig arveoppgjør slik man ønsker det.

Formuen deles først mellom dødsboet og lengstlevende

Når en ektefelle går bort, skal det først skje et oppgjør mellom ektefellene slik at verdiene deles mellom gjenlevende og førstavdødes dødsbo. Her kartlegges hva førstavdøde faktisk etterlater seg. Dødsboet skal deretter fordeles mellom førstavdødes arvinger. Førstavdødes arvinger vil være både lengstlevende ektefelle og førstavdødes barn. Det kan også være andre arvinger dersom dette er fastsatt i testament. 

Ektefeller som ikke har opprettet ektepakt med særeie, har felleseie. Det betyr at verdiene som utgangspunkt skal deles likt mellom dem, med visse unntak. En halvpart av ektefellenes samlede formue tilhører derfor som utgangspunkt førstavdøde ektefelles dødsbo.

Særeie i live

Ved ektepakt kan man avtale at det en ektefelle eier skal være vedkommendes særeie. At verdier er særeie betyr at det er unntatt fra deling. Hvis lengstlevende ektefelle har særeie på eksempelvis en bil, skal ikke verdien av denne bilen deles mellom ektefellene. 

Førstavdødes særeie blir felleseie ved død

I tillegg til å avtale at man har særeie på det man selv eier, så kan man bestemme at den ene ektefellens særeie skal bli til felleseie ved død. 

Et eksempel: I ektepakt har man angitt at ektefellenes formue er særeie. Hvis ekteskapet oppløses ved skilsmisse, beholder hver ektefelle sin del av formuen. 

Ektefelleformuen har en totalverdi på 12 millioner kroner. Hver ektefelles halvpart utgjør 6 millioner kroner. 

Med ektepakt og testament som legger opp til særeie i live og felleseie ved død, vil førstavdødes formue halveres før arven skal deles ut. Dødsboet blir da 3 millioner kroner. 

Dødsboet deles

Av dødsboet kan man bestemme at en tredjedel skal tilfalle lengstlevende ektefelle. Det vil si at
ektefellen arver 1 million kroner, mens barna arver resten på deling, med lik del til hver.

Av opprinnelige 12 millioner kroner blir lengstlevende ektefelle tilført 9 millioner kroner før arven deles ut, og deretter mottar lengstlevende enda 1 million kroner i arv etter førstavdøde, og sitter igjen med totale verdier for 10 millioner kroner.

Ovennevnte fremgangsmåte forutsetter en korrekt utforming av både ektepakt og testament, samtidig som de formelle eierforholdene bør være i tråd med de reelle. Vi vil derfor anbefale at man søker advokatbistand dersom man ønsker å sikre ny ektefelle på denne måten.

NB: Hvis formuen er mindre enn i eksemplene ovenfor, kan reglene om ektefellens minstearv på 4G (fire ganger folketrygdens grunnbeløp) innebære at lengslevende ektefelle arver mer enn 1/3. 

I 2023 hjalp vi kundene våre med