Sikre ny ektefelle i arveoppgjør

Vi får mange henvendelser fra kunder som har etablert seg med ny familie. Ofte har én av de nygifte barn fra et tidligere ekteskap. I disse sakene ser vi at flere vil sikre den nye partneren dersom de selv skulle gå bort.

Dette er et sensitivt tema, men ektefellene kan ha flere grunner til å sikre den nye kona eller ektemannen fremfor barna. Et typetilfelle kan være at en av partene har mistet kontakten med et barn fra tidligere ekteskap, og at de derfor vil sikre den nye ektefellen og fellesbarna i det nye ekteskapet. 

Ektepakt og testament – kraftfulle verktøy

Nedenfor vil jeg se nærmere på mulighetene for å ivareta ny ektefelle på bekostning av barn fra tidligere ekteskap. Ved bruk av ektepakt og testament kan man i høy grad tilpasse et fremtidig arveoppgjør slik man ønsker det.

Formuen deles først mellom dødsboet og lengstlevende

Når en ektefelle går bort, skal det først skje et oppgjør mellom ektefellene slik at verdiene deles mellom gjenlevende og førstavdødes dødsbo. Her kartlegges hva førstavdøde faktisk etterlater seg. Dødsboet skal deretter fordeles mellom førstavdødes arvinger. Førstavdødes arvinger vil være bådelengstlevende ektefelle og førstavdødes barn. Det kan også være andre arvinger dersom dette er fastsatt i testamentDet som skal skje etter vår død kan vi bare regulere i testament. Mange har skrevet andre nedtegnelser eller gjort muntlige avtaler eller løfter, men disse er ikke bindende. Arvinger kan velge å respektere andre erklæringer om de ønsker, men det har de ingen plikt til.  Les mer

Ektefeller som ikke har opprettet ektepakt med særeie, har felleseie. Det betyr at verdiene som utgangspunkt skal deles likt mellom dem, med visse unntak. En halvpart av ektefellenes samlede formue tilhører derfor som utgangspunkt førstavdøde ektefelles dødsbo.

Særeie i live

Ved ektepakt kan man avtale at det en ektefelle eier skal være vedkommendes særeie. At verdier er særeie betyr at det er unntatt fra deling. Hvis lengstlevende ektefelle har særeie på eksempelvis en bil, skal ikke denne bilen deles mellom ektefellene. 

Førstavdødes særeie blir felleseie ved død

I tillegg til å avtale at man har særeie på det man selv eier, så kan man bestemme at den ene ektefellens særeie skal bli til felleseie ved død. 

Et eksempel:I ektepakt har man angitt at ektefellenes bankinnskudd er særeie. Hver av ektefellene har kr. 100 000 på sin bankkonto. Dersom ekteskapet oppløses ved en skilsmisse, så kan hver ektefelle ta med seg kr. 100 000 ut.

I ektepakten har man også angitt at førstavdødes særeie blir til felleseie ved førstavdødes død. Lengstlevende sitt særeie skal bestå. Lengstlevende ektefelle vil da først beholde kr. 100 000 som er hans/hennes særeie. Deretter vil førstavdøde ektefelles særeie bli felleseie som skal likedeles. Lengstlevende får da kr. 50 000 til, mens de resterende kr. 50 000 inngår i førstavdødes dødsbo.

Av et samlet bankinnskudd pålydende kr. 200 000, blir altså lengstlevende ektefelle sittende igjen med kr. 150 000. 

Dødsboet deles

Når førstavdødes dødsbo deretter skal bli fordelt mellom førstavdødes arvinger, så kan man benytte et testament for å tilgodese lengstlevende ektefelle ytterligere. 

Ved testament kan man velge å tilgodese lengstlevende ektefelle med 1/3 av det førstavdøde ektefelle etterlater seg. Lengstlevende vil da også arve 1/3 av bankinnskuddet pålydende kr. 50 000, hvilket utgjør kr. 16 667. 

Av et samlet bankinnskudd pålydende kr. 200 000, så vil lengstlevende ektefelle bli sittende igjen med kr. 166 667. Kun kr. 33 333 vil tilfalle førstavdødes øvrige arvinger. 

Fremgangsmåten som er nevnt ovenfor kan bli benyttet på alle ektefellens formuesgoder. Ofte vil den vesentligste verdien ligge i eiendom. Benyttes fremgangsmåten som nevnt ovenfor på en bolig med en nettoverdi pålydende kr. 5 000 000, så kan lengstlevende bli sittende igjen med kr. 4 166 667, mens kun kr. 833 333 skal tilfalle førstavdødes andre arvinger. 

Ovennevnte fremgangsmåte forutsetter en korrekt utforming av både ektepakt og testament, samtidig som de formelle eierforholdene bør være i tråd med de reelle. Vi vil derfor anbefale at man søker advokatbistand dersom man ønsker å sikre ny ektefelle på denne måten.

Rådene vi gir her er generelle, og kan ikke automatisk brukes i en bestemt sak. Har du behov for å drøfte enkeltsaker, anbefaler vi at du engasjerer advokat.
Selv om vi ikke kan gi saksbehandling her, kan vi kanskje skrive om "ditt" tema neste gang. Bruk kommentarfeltet nedenfor, eller skriv til tipsoss@help.no.

Kontakt oss på 22 99 99 99 eller post@help.no