Delt bosted

Foreldrene kan fritt avtale delt bosted. Da bør de bo nært hverandre (- helst i samme skolekrets), og utøve et godt og tett samarbeid i spørsmål som gjelder barnet.

Det hender foreldre praktiserer delt bosted over lengre avstander, og lar barnet gå i eksempelvis to barnehager; én uke i hver. Foreldre bør være varsomme med å velge en slik modell, da barnet kan oppleve å leve i to atskilte verdener. Uansett må praksis avsluttes ved skolestart, så det kan være best for barnet at bostedsspørsmålet avgjøres ved samlivsbruddet, i stedet for at ”problemet” utsettes.

Dessuten bør barn med delt bosted helst være eldre enn 3-4 år, avhengig av modenhet, tidsbegrep og tilknytning til foreldrene. Dette synspunktet er gjengs i gruppen av rettsoppnevnte sakkyndige psykologer som domstolene bygger sine avgjørelser på.

De sakkyndige synes å være enige om at det er best for de aller minste barna å ha ett hjem og én hovedomsorgsperson, og at de drar på ”besøk” (har samvær) hos den andre forelder. Omfanget av samværet kan heller trappes opp når barnet blir litt større.

Barneloven likestiller foreldre uavhengig av kjønn. Ofte står mor i praksis sterkere hva gjelder småbarn, men det er gjerne fordi mange barn er nært knyttet til mor i spedbarnstiden, om hun har permisjon i de første månedene og særlig om hun ammer barnet. Da får ofte barn et sterkere tilknytningsforhold til mor fra starten av. Småbarn knytter seg helst til én person, typisk mor om hun har vært mest hjemme. Småbarn ”diskriminerer” den andre, oftest far.

Den forelderen som har vært mest til stede, og bysset, matet og trøstet og skiftet bleier mesteparten av døgnet i de første månedene, får da et fortrinn som varer ved, ofte til barnet er en 3-4 år. Altså er mor vanligvis sped- og småbarnets primære omsorgsperson og ”førstevalg”, og dermed står hun ofte sterkere enn far i en tvist om småbarns bosted etter samlivsbrudd. Om det er far som er førstevalget og mor har vært mer fraværende i barnets første faser, så bør barnet bo fast hos faren.

I 2004 hadde ca. 10 % av barna delt bosted etter foreldrenes samlivsbrudd. Dette tallet antas å ha økt siden. Flere familievernkontorer Familievernkontor er en spesialtjeneste som har familierelaterte problemer som sitt fagfelt. Les mer har uttrykt at flere foreldre ønsker delt bosted fordi det dessverre er skapt holdninger om at dette gir ”kred” og viser engasjement for barnet. Vi oppfordrer til bare å ha barnets beste for øye.

Det kan være best for barnet å ha ett hjem. Selv innenfor samme søskenflokk kan behovene være forskjellige. Det hender at ett søsken trives med delt løsning, men et annet søsken vil ha én base. Gode foreldre bør tre tilbake når det er til det beste for barnet. Da må egen ”anseelse” komme i annen rekke.

Dessverre er samarbeidsklimaet mellom foreldrene sjelden godt i saker som bringes inn for domstolene. Derfor var det tidligere ikke anledning for retten til å idømme delt bosted. Da måtte foreldrene bli enige om dette selv.

Fra 01.07.2010 fikk domstolene en unntaksvis anledning til å idømme delt bosted ”dersom det ligg føre særlege grunnar”. I så fall må foreldrene bo nær hverandre og vise at de kan samarbeide godt om foreldreoppgavene. Dessuten må retten – etter en konkret vurdering – være overbevist om at delt bosted er klart best for barnet. I følge forarbeidene til lovendringen, tenkes dette bare å gjelde større barn over syv år.

Kontakt oss på 22 99 99 99 eller post@help.no