Når hage blir til vei

De fleste er enige i at det er viktig med gode offentlige veier. Det er imidlertid ikke alle som synes det er greit at veien legges i hagen.

Problemstillingen er kanskje satt litt på spissen, men det er ganske vanlig at private hager må "gi fra seg" areal til etablering av bedre infrastruktur som vei og gangsti. Vi kaller det avståelse av eiendom.

Det er et stort veinett i Norge, og det er ikke så lett å skjønne hvem som er ansvarlig for hvilke veier. Det er kommunen man skal forholde seg til dersom saken gjelder tiltak på kommunale veier og sykkelstier. Statens Vegvesen er ansvarlig dersom det gjelder riks- og fylkesveier.

Det offentlige trenger din eiendom – hva nå?

Et vanlig eksempel er at Statens vegvesen skal utvide veien utenfor huset og trenger grunn fra din eiendom. Du vil da typisk motta en muntlig eller skriftlig henvendelse fra dem. Hva som skjer så, er avhengig av hvordan du som grunneier reagerer.

Avtale

Det vanligste er nok at partene blir enige og lager en avtale der grunneier avstår grunn mot betaling.

Avtaleskjønn

Noen ganger er man enige om at grunneier skal avstå grunn, men partene er ikke enige om hva dette skal koste. Det er da ganske vanlig at man avtaler at veiarbeidene kan starte, og at erstatningen til grunneier skal fastsettes ved skjønn. Dette er en mellomting mellom avtale og ekspropriasjon.

Ekspropriasjon

Ekspropriasjon innebærer at grunneier blir tvunget til å gi fra seg grunn. Ekspropriasjon innebærer et inngrep i eiendomsretten og skal brukes med varsomhet. Det vil være adgang til denne typen inngrep når samfunnsmessige hensyn veier tyngre enn grunneiers interesser. Grunneier vil dessuten ha krav på erstatning.

Typeeksemplene overfor går altså fra frivillig til tvungen avståelse av grunn. Uansett er det viktig å huske på at hverken Vegvesenet eller kommunen har anledning til å anlegge vei gjennom hagen uten at det foreligger avtale, tillatelse til å starte arbeid eller vedtak om ekspropriasjon.

Hva gjør du når henvendelsen kommer?

Avtaleskjønn og ekspropriasjon

Dersom du ikke vil gi fra deg grunn, eller du er helt uenig i tilbudt kompensasjon, vil du nok være tjent med å la en advokat ivareta dine interesser. Kostnaden vil ofte være dekket av motparten, men du bør være forberedt på å dekke advokatutgifter av egen lomme i den innledende fasen før det blir klart om det blir ekspropriasjon eller skjønnssak. Stalltipset er uansett å ta kontakt med en advokat tidlig i prosessen.

Avtale

Det er mange som synes det er helt greit å gi fra seg noen meter av hagen de ikke bruker. Andre ønsker absolutt ikke å avstå grunn, men hvis veimyndighetene ikke har andre alternativer er det gjerne ingen vei utenom. Hvordan skal man da gå frem?

Det første man må gjøre er å finne ut hvem man skal forholde seg til på den andre siden og sørge for at man får den informasjonen man trenger.

Skal man få til en god avtale må man huske på to ting til: Det ene er å skape et godt forhandlingsklima. Noen greier dette selv, andre trenger kanskje litt hjelp av en advokat. Husk at utgangspunktet kan være som David mot Goliat – en uerfaren privatperson mot en sterk og profesjonell kjempe.

Neste skritt er å sørge for at man forstår hva det er man blir enige om. Jeg tenker da både på språket og innholdet i avtalen. Pass på at du forstår hva som står i avtalen. Enda viktigere er at man forstår betydningen av avtalen. Er noe uklart, så spør en advokat.

Hvordan sikrer man et godt resultat?

En god avtale for en privatperson vil si at man forstår hva man har gitt og hva man har fått. En god avtale vil også ta høyde for eventuelle problemer som kan oppstå. Man må altså finne ut hva som er viktig. Følgende tre punkter bør man tenke godt igjennom:

  • Hvilke goder ønsker man seg? Det kan være alt fra støyskjermer, nytt gress, gjerde eller penger.
  • Hva mister man? Må epletrærne eller syrinene vekk? Be om nye eller økonomisk kompensasjon. Er gjerdet gammelt og vil ikke tåle flytting? Be dem sette opp et nytt. Husk at motpartens ofte har behov for å få på plass en avtale så raskt som mulig. Dette kan være et viktig forhandlingskort. Tid er penger og motparten vil ofte være villig til å gi ganske mye tidlig i prosessen for å holde tidsskjemaet.
  • Hvilke problemer ønsker man å unngå? Er man redd for at gangstien vil medføre dårlig drenering så ta det opp og få det med i avtalen.

Hva er lurt å tenke på – en huskeliste 

Når man går inn i forhandlinger om avståelse av grunn er det lurt å sette opp en liten huskeliste. Få ned på papiret alt som er viktig for deg. Hva ønsker du å unngå? Kan man få den andre part til å bidra med noe ekstra? Husk for all del å få det dere blir enige om ned i avtalen - skriftlig.

  • Skriv ned avtalen. Ikke vær redd for å gjøre endringer i forslaget du får fra motparten. Dette er bare et forslag.
  • Beskriv tiltaket som skal gjøres.
  • Sett tidsrammer for tiltaket.
  • Hvordan skal du kompenseres? 
    • Penger
    • Arbeid på eiendommen
    • Erstatning for det som blir tatt vekk
    • Utgifter til advokat dekket
  • Sett tidsfrister for når du har krav på å få motytelsene dine: arbeid utført hos deg eller penger utbetalt
  • Problemområder: hva kan bli et problem og hvem har ansvaret for dette.

Husk at en god avtale er en avtale som ivaretar begge sider og som begge parter er fornøyd med. Det er altså en fin balansegang mellom det å få til mye og det å kreve for mye. Grådighet kan skape irritasjon på den andre siden og skape dårlig forhandlingsklima. Det må man prøve å unngå. 

Kontakt oss på 22 99 99 99 eller post@help.no