Naboeiendommen forfaller

Naboen klipper aldri plenen. Han har muligens gjort det, men det later til at gressklipperen på et tidspunkt stanset, og siden dette øyeblikket har tiden på den andre siden av hekken stått stille. Nå er gressklipperen rusten og dekket av mose.

Det er uansett ikke så mye ledig plen å slå fordi noen tilsynelatende har mistet to bilvrak da de fløy over naboens hage med helikopter. Vi bør kanskje være glad for at de ikke landet hos oss. Det ene stuevinduet er spikret igjen og isolert med en gammel madrass. Dette er noe av forklaringen på at markisen alltid er nede, det vil si: det som er igjen av markisen. Ingen kan se ut, likevel. Men vi som er naboer kan se alt sammen. Og det irriterer oss. Det er ikke veldig trivelig å sette seg på trappa med kaffekoppen når forfallet for lengst har flyttet inn hos naboen.

Hva må du tåle av naboens forsøpling og rot? Og hva kan du eventuelt foreta deg for å endre utsikten?

Beskrivelsen over er ikke helt sann, men den kunne godt ha vært det. De fleste har sett lignende eiendommer. Ved siden av ligger gjerne velstelte hus og hager som forgjeves forsøker å fortrenge naboens manglende evne og/eller vilje til å holde orden. Men hva må du tåle av naboens forsøpling og rot? Og hva kan du eventuelt foreta deg for å endre utsikten?

Det korte svaret er at det ikke er sikkert du får gjort noe med problemet.                                 

Naboloven

Hovedregelen i naboretten finnes i nabolovens § 2:Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg. I avgjerda om noko er urimeleg eller uturvande, skal det leggjast vekt på kva som er teknisk og økonomisk mogeleg å gjera for å hindra eller avgrensa skaden eller ulempa.

Forskjell mellom farlig og stygt

Som synonym for "uturvande" brukes ofte "unødig". Men det gjør det ikke nødvendigvis enklere å forstå hva bestemmelsen betyr, eller nøyaktig hvor naboens tålegrense bør gå. Det står også at vurderingen av hva som er urimelig eller unødig til skade eller ulempe for naboen avhenger av en rimelighetsvurdering i det enkelte tilfelle. Hvis det er en risiko for at barn eller dyr kan skade seg på hensatte vrak og søppel, vil dette tale for at naboen må gjøre noe med forholdene. Vond lukt og avgasser trekker i samme retning. At noe bare ser stygt ut, veier nok ikke like tungt.

At naboen velger planker og madrasser fremfor vindusglass, er med andre ord vanskelig å få bukt med, om det er aldri så stygt.

Til sammenligning kan campingvogner plasseres på egen eiendom på ubestemt tid uten søknad etter plan- og bygningsloven. Det samme gjelder båter i vinteropplag. En mer eller mindre godt vedlikeholdt båt i opplag er heller ikke nødvendigvis noe syn for øyet. Men verken campingvogner eller båter skal føre til vesentlig ulempe for omgivelsene. Da kan man argumentere for at forlatte vrak raskere er til vesentlig ulempe enn utstyr som er i bruk deler av året.

Helt kort bør det også nevnes at når det gjelder oppbevaring av kjøretøy, "vrakrester" og lignende, kan forurensningsloven komme til anvendelse, i tillegg til naboloven § 2. Manglende vedlikehold rammes i mindre grad av lovverket.

At naboen velger planker og madrasser fremfor vindusglass, er med andre ord vanskelig å få bukt med, om det er aldri så stygt. Rot, som ikke utgjør fare for andre, er neppe noe loven er til hinder for. Lekkasjer av farlige væsker eller at avfall tiltrekker seg skadedyr kan derimot pådra naboen ansvar.

Hva kan kommunen gjøre

Forurensningsloven §28 sier blant annet at:

Ingen må tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet. Bestemmelsen i første punktum gjelder også skipsvrak, flyvrak og andre liknende større gjenstander. Den som har overtrådt forbudet i første ledd, skal sørge for nødvendig opprydding.

Videre står det i § 37 at:Kommunen kan gi pålegg om at den som har etterlatt, tømt eller oppbevart avfall i strid med § 28 , skal fjerne det, rydde opp innen en viss frist, eller at han skal dekke rimelige utgifter som noen har hatt til fjerning eller opprydding.

Hva den enkelte kommune foretar seg vil nok variere fra kommune til kommune og fra sak til sak.

Hvis man melder en forurensningssak, og kommunen ikke følger opp med pålegg, vil det være et enkeltvedtak som kan påklages, jf. forurensningsloven § 37 tredje ledd. Det kan være grunn til å følge opp saken offentligrettslig før man gjør det privatrettslig etter naboloven.

Dersom en henvendelse til kommunen ikke fører frem, vil forliksrådet være veien å gå for om mulig å få en dom som ilegger naboen en plikt til å rydde opp. Ditt lokale forliksråd kan hjelpe deg å utforme klagen. Dersom forlik eller dom i forliksrådet ikke fører frem, vil tingretten være neste instans. Før dette skjer, vil det være nødvendig å engasjere advokat i saken.

Dag Are Børresen

Kommunikasjonsdirektør, advokat MNA/VP Communications

Telefon: + 47 22 98 52 25

Direkte/Mobil: + 47 40 24 50 66

E-post:

Rådene vi gir her er generelle, og kan ikke automatisk brukes i en bestemt sak. Har du behov for å drøfte enkeltsaker, anbefaler vi at du engasjerer advokat.
Selv om vi ikke kan gi saksbehandling her, kan vi kanskje skrive om "ditt" tema neste gang. Bruk kommentarfeltet nedenfor, eller skriv til tipsoss@help.no.

Kontakt oss på 22 99 99 99 eller post@help.no