Naboen forstår meg ikke

Jeg hørte nylig en forsker forklare hyttelivets økende popularitet med at færre og færre av oss har nær slekt på landet. Hytta har overtatt slektsgårdens plass. Da er det ikke så rart om vi danner oss bestemte oppfatninger av hvordan livet på og rundt hytta skal være. Med stadig kortere avstander mellom "storgårdene" i hyttefeltet øker også risikoen for gnisninger.

Sjelden nok snakk

Vi hører ofte at ”det nytter ikke å snakke med naboen”. Vårt inntrykk er heller at de det gjelder har snakket altfor lite sammen. Derimot har kamphanene ofte snakket desto mer med andre, og nedlagt mye krefter i arbeidet med å bygge allianser og finne sympatisører i skjærgården.

Det virker også enklere for mange å ringe en advokat fremfor å snakke direkte med den det gjelder. Dette er synd. For i en del saker skal det ikke så mye mer til enn at advokaten oppfordrer partene til å snakke med hverandre, så finner man en løsning ved at begge gir litt og får noe tilbake. 

I en del saker skal det ikke så mye mer til enn at advokaten oppfordrer partene til å snakke med hverandre, så finner man en løsning ved at begge gir litt og får noe tilbake. 

Hvis man klarer å løse en sak tidlig, slipper man kanskje å la advokatene føre samtalen senere. Hvis én av partene kontakter advokat, vil gjerne den andre gjøre det samme, og dette kan naturlig nok bidra til å øke temperaturen i konflikten. 

Det beste rådet: Se mulighetene!

Når du henvender deg til naboen, bør du ha tenkt gjennom hvor du vil.

1) Identifisér problemet

Oppfatter alle at det er en konflikt, og hva den i så fall går ut på? Ofte er det kanskje noe annet enn dagens problem som er den egentlige årsaken til at man skuler på hverandre. Vi opplever stadig at naboer som ikke lenger snakker sammen, tidligere var gode venner. Barna lekte sammen, foreldrene hadde sosial omgang, før noe skjedde som gjorde at naboforholdet kjølnet. 

2) Hva synes du, hva mener jeg? 

Husk at også oppegående mennesker ser ulikt på ting. Prøv å forstå hvordan naboen tenker. Da har du muligheten til å unngå at hun eller han føler at du prøver å tre den løsningen som passer deg best ned over vedkommendes hode. Alle de involverte må få anledning til å fortelle hvor skoen trykker. Er det kun trærne som er problemet, eller er også din plassering av hageavfall en del av konflikten. I så fall har du anledning til å være løsningsorientert.

3) Hvilke alternativer finnes?

Det er her ”kaken” som skal deles kan gjøres større: Du er lei av at naboen smyger seg langs din husvegg når han skal ta morgenbad. Kanskje han kan velge en annen vei, mot at du kutter grenene som hindrer sol på yndlingsplassen hans. Kanskje naboens gamle komposthaug kan opparbeides mot at han får parkere på den plassen du likevel ikke bruker.

4) Avtal skriftlig

Her bør du nok vurdere omfanget av konflikten før du trekker frem dokumentmappen. Hvis et avtaledokument virker litt for formelt, kan du oppsummere til naboen i en e-post hva du oppfatter at dere har avtalt. Be naboen bekrefte om hun eller han deler din forståelse. Hva er vi enige om? Hvem gjør hva når? Det kan også være fornuftig å være enig om hvilke sanksjoner som iverksettes hvis noen ikke oppfyller sin del av avtalen innen en gitt frist. For eksempel kan det avtales at den andre kan få jobben gjort mot at motparten tar regningen, at en gartner planter hekken, eller lignende.

Søk gjerne råd

I noen saker skal det selvsagt mer til enn kaffe og småkaker for å løse problemet, men fremdeles ser vi at dersom partene hadde snakket sammen før, ville kanskje ikke frontene i nabolaget blitt så steile.

Om du ikke vet hvordan saken bør angripes, evner gode advokater å finne varige løsninger. Oppfordringen fra meg blir derfor denne: Kontakt gjerne en advokat for å diskutere argumenter og mulige løsninger i saken. Dette kan man spare tid, bekymringer og penger på. Men du trenger ikke fortelle noen at du har søkt råd før det er nødvendig. Kanskje slipper du å overlate dialogen til advokater senere. Det kan hyttefreden ha godt av. Så kan vi heller ta oss av sakene som ikke lar seg løse på annet vis.

Dag Are Børresen

Kommunikasjonsdirektør, advokat MNA/VP Communications

Telefon: + 47 22 98 52 25

Direkte/Mobil: + 47 40 24 50 66

E-post:

Rådene vi gir her er generelle, og kan ikke automatisk brukes i en bestemt sak. Har du behov for å drøfte enkeltsaker, anbefaler vi at du engasjerer advokat.
Selv om vi ikke kan gi saksbehandling her, kan vi kanskje skrive om "ditt" tema neste gang. Bruk kommentarfeltet nedenfor, eller skriv til tipsoss@help.no.

Kontakt oss på 22 99 99 99 eller post@help.no