Hvem har rett til å bruke veien?

Ganske ofte dukker spørsmålet opp, og mange søker advokathjelp.

Heldigvis er noen svar enklere å finne enn andre. I denne episoden av HELPpodden forsøker Kathrine Hagen Finrud, Thomas Nygaard og Dag Are Børresen å svare på vanlige spørsmål som dukker opp rundt hvem som har rett til å bruke en vei, hva veirett egentlig betyr, hvordan vedlikeholdskostnadene kan fordeles, og lignende spørsmål. 

Sjekk grunnboka

Det er forskjell mellom nye og gamle tomter. Det er ganske vanlig at eldre boliger ikke har en skriftlig veirett. Men det betyr ikke at veiretten ikke finnes. 

Begynn med å sjekke grunnboka. Den finner du hos Kartverket. Du kan også gå inn på seeiendom.no. Der kan du søke opp hva som er registrert om din eiendom.

Det er heldigvis slik for boligeiendommer at hvis du har en vei inn til boligen din, så har du normalt også rett til å bruke den, sommer som vinter. Dette er ikke like selvfølgelig for hytter, naust og lignende. 

Hvis det ikke står noe i grunnboka om veirett, er ofte riktig fremgangsmåte å drive detektivarbeid for å avklare hvor lenge veien har eksistert. Snakk med naboer, sjekk gamle flyfoto og lignende. Har det vært en veirett der over lang tid, taler det sterkt for veiretten at veien har ligget der lenge. Hvis veien har ligget der i over 20 år, kan dette tale for at du kan hevde veiretten din. 

Hva betyr veirett?

Veirett er en ferdselsrett. Det betyr ikke automatisk at du også har rett til å parkere langs veien. Parkeringsrett er noe mer enn veirett. Du må se på den enkelte sak, og tolke hva som ligger i veirettens innhold i det enkelte tilfelle. 

Vedlikeholdskostnader

De som bruker veien skal også betale for vedlikeholdet. Og brukerne skal betale forholdsmessig etter bruken. Men her finnes det ikke noe entydig fasitsvar. Det er forskjell på hvordan en bolig, ei hytte og en landbrukseiendom bruker den aktuelle veien. 

Bom

Bom krever søknad til kommunen.

Legge om veien?

Av og til dukker det opp spørsmål om en vei kan flyttes. Både den som har veirett og grunneier kan legge om veien. Hvis veitraséen kan legges om uten at dette er til urimelig ulempe for den andre, så kan omlegging være en mulighet. Sagt på en annen måte: Hvis omleggingen er en fordel for de andre som bruker veien, og du tar den økonomiske belastningen, så kan du ofte få utrettet det du ønsker. Det er vanskelig å få gjennomslag hvis ulempene øker for de andre brukerne, for eksempel ved at veien vil bli brattere eller lengre.

I tillegg må den som vil legge om en vei, søke om å få nødvendig avkjøringstillatelse fra kommunen for å kunne kjøre fra offentlig vei og inn til sin egen eiendom. Dette har blant annet å gjøre med hvor oversiktlig det er på stedet. 

Kontakt oss på 22 99 99 99 eller post@help.no