Leieboerne ville ikke flytte

Det eldre ekteparet investerte for noen år siden i en leilighet med tanke på alderdommen. I mellomtiden ble den leid ut, for paret ønsket å bo i eneboligen noen år til.

Utleier inngikk kontrakt med leietakerne i 2005. Kontrakten var tidsubestemt. I 2009 ønsket kona selv å flytte inn i leiligheten fordi hun var over 70 år, hennes mann var 75 år, og begge ønsket en mer lettstelt bolig uten trapper.

Kalde føtter

Leiligheten ble formelt tilbakelevert i desember 2009. Da flytteprosessen var i gang, fikk mannen kalde føtter, og vegret seg mot å flytte fra eneboligen han var så nært knyttet til. I den forbindelse måtte kona områ seg og var i kontakt med en utleiemegler, som tok bilder i forbindelse med et mulig, fremtidig utleieoppdrag. Det var ikke tatt noe standpunkt til fremtidig utleie. 

Kona bestemte seg for å flytte inn i boligen. Imidlertid hadde utleiefirmaet allerede lagt ut boligen som utleieobjekt på Finn. Annonsen ble trukket tilbake etter få timer. Da bildene til annonsen ble tatt, hadde kona fått levert en del av møblene hun hadde bestilt nye til leiligheten, og hun flyttet inn i leiligheten så snart denne var ferdig møblert. Hun har bodd der siden.

Leietakerne klaget 

Den tidligere leietakeren mente at oppsigelsen av leiekontrakten var ulovlig fordi oppsigelsesgrunnen ikke var reell og at utleier egentlig ville leie ut til en høyere pris. Han klaget saken inn for husleietvistutvalget, og krevde prinsipalt oppsigelsen satt til side, subsidiært erstatning på opp til 500 000 kroner. Blant annet krevde han erstattet innkjøpte terrassemøbler for 49 000 kroner som han tok med seg da han flyttet, samt verdien av rabatter han mente å ha fått ved kjøp av bygningsmaterialer til en verdi av 88 000 kroner.

Utleier fikk medhold

Klagen ble ikke tatt til følge i Husleietvistutvalget. Utvalget fant ingen grunn til å tvile på at utleier mente å bo i leiligheten selv da hun sa opp leiekontrakten. Oppsigelsen hadde derfor saklig grunn. En avveining mellom utleier og leietakers interesser tilsa heller ikke at det ville gi et urimelig resultat dersom oppsigelen ble kjent gyldig.

Utvalget fant heller ikke at det var grunnlag for å kreve vederlag for de "forbedringer" leietakerne hadde gjort. De oppgradergingsarbeidene utleier hadde samtykket i at leietakerne kunne gjøre, var allerede betalt for. Andre "oppgraderinger", som malingsarbeider, etc, hadde neppe tilført utleier noen nevneverdig fordel.

Kunden fikk 
Kjent oppsigelsen gyldig 
20 timer advokathjelp á 1500,-Kr    30 000
Totalt Kr     30 000

Kontakt oss på 22 99 99 99 eller post@help.no