Avtale om fordeling av arv

Avtaler om arv er et tilbakevendende tema, særlig i saker hvor foreldre ønsker å tilgodese noen av barna på bekostning av de andre.

Foreldrene ønsker kanskje å hjelpe et barn som trenger hjelp nå, men uten at det skal bli urettferdig for de andre. Her vil det bli gitt en kort innføring i generelle juridiske utgangspunkter. Avtaler om arv reiser noen komplekse problemstillinger, og vi anbefaler at man innhenter juridisk bistand dersom man ønsker å opprette avtaler om arv.

Arv og testament

Arvelater kan i testamentDet som skal skje etter vår død kan vi bare regulere i testament. Mange har skrevet andre nedtegnelser eller gjort muntlige avtaler eller løfter, men disse er ikke bindende. Arvinger kan velge å respektere andre erklæringer om de ønsker, men det har de ingen plikt til.  Les mer påvirke hvordan arven etter han skal fordeles. Men det er viktig å være klar over at barna til arvelater har krav på minst 2/3 av formuen avdøde etterlater seg (pliktdelsarvBarna til den som går bort har krav på to tredjedeler av formuen etter avdøde. Dette er pliktdelsarven. Les mer). En ektefelle har også rett på arv (fordeling av arvArven etter en person er det avdøde etterlater etter seg. Mange tar feil når de automatisk legger til grunn at det foreligger arv til fordeling. Les mer). Arven til barna kan kun begrenses ved at arvelater i testament kan bestemme at hvert barn maksimalt arver 1 million kroner av det han etterlater seg.

Ektefellearv

I praksis vil det ofte si at arvelater med ektefelle og barn ved testament kun kan bestemme over 1/12 av det vedkommende etterlater seg. En ektefelle kan ved testament redusere den andre ektefelles arverett ned til 6G hvis testator er barnløs, og ned til 4G hvis testator har barn. Da må den ektefellen som får redusert arven ha fått kunnskap om testamentet. En ektefelle kan dessuten gi aktivt avkall på arv på enhver ektefellearv.

Arveavkall

Man kan også inngå avtaler med barna om arveavkall eller samtykke til krenkelse av retten til pliktdelsarvBarna til den som går bort har krav på to tredjedeler av formuen etter avdøde. Dette er pliktdelsarven. Les mer. Slike disposisjoner krever imidlertid samtykke fra de som får sin rett krenket, og særlig avkall kan få betydning for kommende generasjoners rett til arv. Vurderer du eller din familie å gi avkall på retten til arv, anbefaler vi at dere kontakter advokatEn advokat er en person som ervervsmessig yter rettshjelp ved rådgivning og representasjon i og utenfor rettssalen. Les mer for bistand til å vurdere konsekvensene av dette.

Gaver i live

En giver, herunder foreldre som begge er i live, kan gi bort hele sin formue til hvem de ønsker, herunder til ett av sine barn. En gave er ikke arv i arverettslig forstand. De øvrige barna kan ikke protestere mot dette. Hvis foreldrene på denne måten disponerer over sin formue, kreves ikke avtale med barna eller deres samtykke.

Gaven må ha juridisk realitet

Men det er en forutsetning at gaven har en faktisk og juridisk realitet. For eksempel vil det at foreldre gir sitt hjem til et av sine barn, men blir boende der til sin egen død og betaler alt av utgifter tilknyttet huset, fort kunne bli møtt med at det ikke er en reell gave, men egentlig en testamentarisk disposisjon som må følge arvelovens regler om fordeling. Dette fordi gaven ikke har noen realitet for giver eller mottaker mens giver er i live, annet enn å omgå reglene om arvefordeling.

Avkortning og forskudd på arv

Hvis foreldrene ønsker å gi ett barn hjelp i dag, som for eksempel å gi penger til ny bil, kan de gjøre dette som en gave. De øvrige barna kan ikke protestere eller kreve dette avkortet i arven senere. Men foreldrene kan bestemme at gaven skal komme til avkortning/fradrag i mottakerens arv senere. Dersom giver ønsker at gaven skal avkortes i arven til mottakeren senere, bør de skrive en erklæring på dette, eventuelt som en avtale om dette med de øvrige arvingene (samt regulere hvilken sum som skal legges til grunn for avkortning). Gaven blir da et forskudd på arv.

Uavhengig av om det er en gave eller forskudd på arv, bør foreldrene få dette tydelig frem overfor arvingene, helst skriftlig, slik at det senere ikke blir konflikt mellom arvingene. Vi ser ofte at arvingene tvister om hvor vidt noe var en gave eller forskudd på arv, og at foreldrenes ønske ikke fremgår tydelig. 

En rekke konflikter kan unngås dersom giverne blir litt mer oppmerksomme på dette. Husk at mottakerne ikke kan bestemme hva foreldrene mente.

Gaver eller forskudd på arv fra uskiftet bo

Foreldre kan sammen gi gaver (som har realitet) til hvem de ønsker uten å bli møtt med at de har utdelt noens (barnas) arv.  På lik linje kan en enslig person gi gaver til hvem vedkommende måtte ønske.

Noe annet blir tilfellet dersom en person sitter i uskiftet bo. Da sitter vedkommende i praksis med det som utgjør arven etter den avdøde ektefelle i tillegg til sin egen formue. En person som sitter i uskiftet bo kan ikke helt uten grenser foreta utdelinger fra boet etter eget ønske. Her har arveloven regler som setter begrensninger.

Særlig sentral er arveloven § 19 som setter forbud mot å gi bort fast eiendom i gave (eller ved gavesalg) eller å gi bort større verdier i boet. Videre er arveloven § 21 sentral. Denne bestemmelsen fastslår at hvis en arving får forskudd på arv, skal de andre ha tilsvarende verdier.

Kan miste retten til å sitte i uskiftet bo

I begge tilfeller kan likevel giver gi bort fast eiendom, gaver eller forskudd på arv, hvis de øvrige arvingene (etter førstavdøde) samtykker. Disposisjoner i strid med disse bestemmelsene kan bli møtt med krav om omstøtelse (ugyldighet), senere krav om avkorting fra de øvrige arvingene, og det kan føre til at lengstlevende mister retten til å sitte i uskiftet bo.

Inngå avtaler om arv

Det kan være gode grunner til at gjenlevende forelder ønsker å gi bort noe til ett barn som er av større verdi, men at forelderen ikke har råd til å gi de andre tilsvarende i dag. I slike tilfeller anbefaler HELP at man er åpen overfor sin familie og at man inngår avtaler eller får skriftlig samtykke fra alle som har krav på arv. 

Blant annet kan det avtales med barna at ett barn får kr 200 000 i dag, mot at dette avkortes i vedkommendes arv senere. Man kan videre avtale at et annet barn får noe annet senere eller at de øvrige arvingene rett og slett samtykker til den foretatte utdeling uten vilkår. Uavhengig av hva årsaken til utdelingen er, anbefales det for ettertiden å ha en skriftlig avtale på dette.

Konflikter om utdelinger fra uskiftet bo

Mange avgjørelser fra domstolene viser at utdelinger fra uskiftet bo er område for konflikt i mange familier. Partene anbefales på det sterkeste å få juridisk bistand dersom det planlegges å foreta utdelinger fra uskiftet bo.

Det er også viktig å være klar over at arvingene ikke kan inngå avtaler mellom seg om arvefordeling eller avkortning i arv med bindende virkning for sine foreldre, mens foreldrene er i live.

Kontakt oss på 22 99 99 99 eller post@help.no