Når kontrakten ikke blir oppfylt
16 mars 2020
Force majeure er et rettslig grunnlag som helt eller delvis kan frita en kontraktspart, som ikke har mulighet til å oppfylle sine forpliktelser, for ansvar. Dette betyr at man ikke kan holdes ansvarlig, eller at ansvaret begrenses, når den manglende oppfyllelsen av kontrakten skyldes force majeure.
Force majeure er en fellesbetegnelse på ekstraordinære hendelser utenfor menneskelig kontroll. Koronaviruset har alle kjennetegn på en slik begivenhet.
Vanligvis brukes krig og naturkatastrofer som eksempler på force majeure-begivenheter. Se for eksempel Lovdatas definisjon. Koronaviruset har på kort tid utviklet seg til et verdensomspennende problem i form av en epidemi/pandemi. Dette har igjen forårsaket kriseberedskap over store deler av verden og vanskeligheter for en del kontraktsparter å oppfylle sine forpliktelser.
Kommersielle kontrakter inneholder gjerne bestemmelser om hvilke begivenheter som defineres som force majeure, og hvilke konsekvenser slike begivenheter skal få, om de inntreffer. Definisjonen av hvilke begivenheter som faller innenfor, kan variere, og man må ta utgangspunkt i den enkelte kontrakten. Men selv om en kontrakt ikke inneholder en slik force majeure-klausul, vil det ofte være mulig å påberope force majeure ved å henvise til alminnelige kontraktsrettslige prinsipper.
Når det gjelder korona, nevnes epidemier/pandemier som eksempler på force majeure i mange sammenhenger. Spredningen koronaviruset har fått på kort tid, og antall sykdomstilfeller verden over, tyder på at korona har alle egenskaper som kjennetegner en force majeure-begivenhet.
I det enkelte tilfellet
Konsekvensene av virusutbruddet kan være at ansatte blir smittet, satt i karantene, at grenser stenges, flyruter kanselleres, og lignende. Dette kan gjøre det vanskelig eller umulig å oppfylle kontrakter. Relevante spørsmål er i hvilken grad en part burde ha forutsett hindringen da kontrakten ble inngått, og om vedkommende med rimelighet kan ventes å unngå eller overvinne konsekvensene av koronaviruset.
Når kontrakten ble inngått er viktig
Kontrakter inngått etter at koronaviruset begynte å spre seg verden rundt, vil trolig ikke gi anledning til å påberope force majeure med koronaviruset som begrunnelse. For kontrakter inngått før viruset brøt ut, kan det være vrient å vurdere hvor langt en part må forventes å strekke seg for å overvinne hindringen koronaviruset innebærer. Blir transporten urimelig dyr? Hvor alvorlig er konsekvensen for den andre parten ved at man ikke oppfyller sin del av kontrakten? Selv om man kommer til å tape på kontrakten fordi for eksempel transport blir vesentlig dyrere, er ikke dette nødvendigvis nok til at man kan påberope seg koronaviruset som force majeure.
Økonomiske hensyn og folkehelsen
Hvis for eksempel oppfyllelse av kontrakten innebærer arbeid i et område der sykdommen er utbredt, vil dette raskt kunne være til hinder for oppfyllelsen. Gjennomføring av kontrakten kan da eksempelvis være i strid med nasjonale eller internasjonale krav for å hindre smittespredning.
Konsekvenser
Virkningene av force majeure kan være definert i kontrakten/leverandørens leveringsbetingelser, alternativt i bakgrunnsretten på området.
- Hver av partene må normalt bære kostnader som forårsakes av force majeure, i dette tilfellet koronautbruddet.
- Hvis forsinkelse medfører vesentlig kontraktsbrudd, kan heving være aktuelt.
- Begrensede sanksjonsmuligheter: Hvis force majeure hindrer levering, kan motparten normalt ikke kreve erstatning for forsinkelse, men manglende levering gir rett til å holde tilbake betaling. Hvis kontrakten inkluderer en avtalt fremdriftsplan, vil man som leverandør gjerne kunne kreve å få planen endret.
