Hopp til innhold
Min side - meld sak

Samboerskap, ekteskap og koronavirus

I dag er mange i en spesiell og vanskelig situasjon. Også privatøkonomien rammes av koronaviruset. Et stadig økende antall mennesker opplever permittering og frykt for at inntekten ikke vil dekke de daglige utgiftene.

Samlivsform har betydning

For de fleste har gjeldsbyrden, og hva slags gjeld man har, stor betydning. Men også hvilken samlivsform man har kan spille inn.

Det å være gift eller samboer er styrt av forskjellige regelverk. De økonomiske konsekvensene blir da også forskjellige. Hvem som har ansvaret for gjelden i et samliv, styres etter hvilken samlivsform man lever i.

Utgangspunktet for både samboere og ektefeller er at den ene ikke kan stifte gjeld med virkning for den andre. Men fra dette utgangspunktet er det unntak og noen praktiske konsekvenser det er viktig å kjenne til. 

Gjeldsansvar i samboerforhold 

I samboerskap er egen formue og gjeld den enkeltes alene. Hvem som eier hva, eller hvor stor del man eier, kan være avgjørende hvis kreditorene går til tvangsinndrivelse, eller ved samlivsbrudd.  

Har man ikke samboeravtale, blir det et bevisspørsmål om hvem som eier hva ved samlivsbruddet. For kreditorene danner de formelle registreringene ofte utgangspunktet for vurderingen av eierskap, ikke samboeravtalene.  

Gjelden en selv tar opp, enten det er billån, hyttelån eller forbrukslån, tilhører låntakeren alene når gjelden knytter seg til verdier eller eierandel i verdier låntakeren selv eier.  

Økonomisk støtte fra samboeren 

Hvis låntakeren får økonomiske problemer, ser vi ofte at samboeren hjelper låntakeren økonomisk.

Betaler eller innfrir samboeren låntakerens personlige gjeld, bør det avtales skriftlig om det er gjort på bestemte forutsetninger.

Skal samboeren som får pengehjelp betale tilbake, er det et lån. Vi anbefaler at det gjøres skriftlig, helst ved et gjeldsbrev. Inngås det ikke noen avtale om pengehjelpen, kan den i mange tilfeller måtte anses som en gave, fordi man ikke kan bevise noe annet.

Forbruksgjeld begge bruker 

Forbruksgjeld brukes ofte av samboerne i fellesskap, mens gjelden kun står i den enes navn. Det er ikke uvanlig at forbruksgjelden er tatt opp ved enighet mellom samboerne og brukt på noe som begge parter har nytt godt av, f.eks. reiser eller oppussing.

Les saken: Ikke gå i 50/50-fella

Selv om bare én samboer står som låntaker på gjelden, kan samboerne likevel være enige seg imellom om at gjelden er felles, og dele på den løpende nedbetalingen. Denne enigheten bør skriftliggjøres i en samboeravtale så det ikke senere blir uenighet om dette. Kreditor vil nemlig bare kunne rette et tvangskrav mot låntakeren.  

Felles bolig 

Det er likevel viktig å vite at kreditorer kan legge til grunn at samboere eier en bolig med en halvpart hver. Kreditorene kan da ta pant i en halvpart av boligen, uavhengig av om partene eier boligen med en annen eierbrøk, eller om den er i eneeie.

Eierforholdet bør derfor fremgå av en samboeravtale og innskuddene hver av samboerne har bidratt med, bør helst kunne dokumenteres.

Er man sameier i en bolig som kun står registrert på den andre samboeren, kan det være fornuftig å få tinglyst en urådighetserklæring, som hindrer samboeren i å råde over (pantsette) den andres andel av boligen. 

Den ene går - gjelden består 

Det er viktig å være klar over at om forholdet tar slutt, vil fremdeles låntakeren være ansvarlig overfor kreditoren. I det økonomiske oppgjøret som må foretas, skal imidlertid gjeldsdelingen følge det partene har avtalt.

En avtale må være skriftliggjort for å kunne bevises. En samboeravtale skaper dermed trygghet og begrenser utryggheten. 

Hør HELPpodden hvor vi forteller deg hvorfor det er lurt med samboeravtale:

Gjeldsansvar i ekteskap 

Når man gifter seg, velger man også et lovbestemt økonomisk fellesskap med ektefellen.

Det ektefellene opparbeider seg av verdier i ekteskapet, skal deles mellom ektefellene ved et brudd.  

Gjeldstyngede får verdier av den andre 

Hvis den ene ektefellen bare opparbeider seg gjeld, vil ikke denne ektefellen ha verdier til delingen i et skifteoppgjør. Men denne ektefellen skal fremdeles få av verdiene til den andre.

Man må dermed dele verdiene sine, selv om man ikke får noe tilbake fra ektefellen. Dette er felleseie. Det gifter man seg inn i.  

Mulig å stifte gjeld for den andre 

Til tross for utgangspunktet om at heller ikke ektefeller kan stifte gjeld på vegne av hverandre, har ekteskapsloven angitt noen unntak.

Hvis den ene ektefellen stifter gjeld knyttet til kjøp av varer og tjenester til familiens eller eget nødvendige behov, kan også ektefellen holdes ansvarlig overfor kreditorene. Dette omfatter familiens daglige utgifter, som husleie, strøm og mat. 

Særeie sikrer egne verdier 

En ektefelle kan sikre sine verdier ved at det avtales særeie. Det må gjøres i ektepakt. Da vil særeiet holdes utenfor delingen ved et brudd. Videre må kreditorene også respektere denne ektepakten hvis den er registrert i ektepaktregisteret og ektepakten beskriver det reelle eierskapet til en gjenstand.  

Les saken: Særeie eller felleseie - hva skjer ved samlivsbrudd

Hva nå? 

Akkurat nå er situasjonen usikker og uforutsigbar. Det vil gå bedre, etter hvert, det vet vi. Det skrives i avisene at det vil bli en skilsmisseboom. Det får tiden vise, men historisk sett har det motsatte vært tilfellet i nedgangstider! Da holder folk sammen.   

Det kan likevel være tid for å skape ryddighet i egen og felles økonomi, særlig med tanke på gjeldsansvaret overfor kreditorene.

Om du trenger hjelp, ta kontakt med advokat. Har du advokatforsikring, kontakter du HELP. Og husk at du når som helst kan lage digitale avtaler som samboeravtale eller gjeldsbrev på Min side.