Samboere spør: Må vi gifte oss for å arve hverandre?

Mange samboere lurer på om det vil være økonomisk gunstig å gifte seg. Her skal vi se nærmere på forskjellene mellom samboere og ektefeller, særlig med tanke på arv.

Arver samboere hverandre?

Samboere uten felles barnBegrepet felles barn brukes særlig om barn en har med nåværende ektefelle/samboer. Les mer har etter dagens arvelov ingen arverett etter hverandre. Det innebærer at samboere uten felles barn eventuelt må tilgodese hverandre i et testamentDet som skal skje etter vår død kan vi bare regulere i testament. Mange har skrevet andre nedtegnelser eller gjort muntlige avtaler eller løfter, men disse er ikke bindende. Arvinger kan velge å respektere andre erklæringer om de ønsker, men det har de ingen plikt til.  Les mer for å sikre arv etter hverandre.

Samboere med felles barn arver i henhold til dagens arvelov 4 G etter hverandre. Dersom de ønsker å arve mer, må det bli opprettet et testament. 

Ektefeller har en lovfestet rett til arv etter hverandre, uansett om de har felles barn eller ikke. I henhold til dagens arvelov vil lengstlevende ektefelle arve ¼ (og minimum 4 G) fra førstavdødes dødsbo hvis avdøde etterlater seg livsarvinger. Hvis avdødes nærmeste arvinger er foreldrene eller deres livsarvinger, så vil ektefellen arve ½ (og minimum 6 G). 

Har samboere rett til å sitte i uskiftet bo?

Uskifte innebærer at lengstlevende blir sittende med hele eller deler av den arven som skal tilfalle førstavdødes arvinger. Lengstlevende kan bruke og forbruke boets midler, innenfor de rammer arveloven oppstiller. Retten til uskifte er følgelig en verdifull rett for den lengstlevende parten, og vil i mange tilfeller kunne sikre en økonomisk mulighet til å bli sittende med felles bolig. 

Samboere uten felles barn

Samboere uten felles barn har ingen automatisk uskifterett. Hvis samboerne har særkullsbarnSærkullsbarn er barn en har med andre enn ektefelle/samboer. Les mer på hver sin kant, kan de ha behov for å sikre hverandre retten til å bli sittende med felles bolig uten å måtte skifte med (betale ut) den første avdødes særkullsbarn. I slike tilfeller kan samboerne få et skriftlig samtykke til bruksrett for lengstlevende samboer, og særkullsbarna må samtidig samtykke til dette. Dette betyr samtidig en krenkelse av deres pliktdelsarv etter førstavdøde. 

Samboere med felles barn

Samboere med felles barn har i henhold til dagens arvelov krav på å sitte i uskiftet bo med felles bolig, innbo, bil og fritidseiendom. Øvrige verdier, som bankkonti, fond og aksjer, inngår som utgangspunkt ikke i uskifteboet. Hvis samboerne ønsker å sikre hverandre en rett til å sitte i uskifte med samtlige verdier, må dette bli fastsatt i et testament. 

Lengstlevende ektefelle har krav på å sitte i uskiftet bo med første avdødes andel av felleseiemidlene. Hvis lengstlevende ektefelle skal kunne sitte i uskifte med særeiemidler, så må ektefellene ha fastsatt det i ektepakt, eller arvingene må samtykke. 

Merk at de to foregående avsnittene gjelder rett til å sitte i uskiftet bo med felles barn. Hvis lengstlevende ektefelle eller samboer skal sitte i uskifte med førstavdødes særkullsbarn, må særkullsbarnet samtykke. Et samtykke til uskifte kan bli avgitt som et forhåndssamtykke, slik at partene kan innrette seg på best mulig måte i levende live. 

Så, bør vi gifte oss?

Basert på ovennevnte har ektefeller flere rettigheter som inntrer uten at de trenger å foreta seg noe. Men samboere kan oppnå mange av de samme rettighetene, men da må de aktivt innrette seg, og eksempelvis opprette testament. 

Likevel står ektefeller friere i arveplanleggingen, og kan benytte seg av flere virkemidler for å oppnå de resultatene de ønsker. Et eksempel fremgår her.

Kontakt oss på 22 99 99 99 eller post@help.no