Bør du skrive under på nabovarselet?

10 april 2019

Og kan du egentlig påvirke naboens byggeplaner? Byggesaker kan være mye forskjellig: Oppføring av hus, tilbygg, støttemurer, garasjer, med mer. I utgangspunktet er alt søknadspliktig, men det er likevel noen forskjeller. Større tiltak krever en ansvarlig søker, som en arkitekt eller byggmester. Mindre tiltak kan du søke om selv, og noen tiltak krever ikke søknad. 

Ikke like strenge regler

Reglene er ikke like strenge som før. Du har kanskje hørt om "Sanner-garasjen", som skulle gjøre det enklere å bygge mindre tilleggsbygninger, boder, og lignende. Men også disse byggeplanene må være i tråd med reguleringsplan og utnyttelsesgrad for din eiendom. Derfor kan det være fornuftig å kontakte kommunen for å finne ut hva som er søknadspliktig der du bor. Kommunen har veiledningsplikt, og plikter altså å hjelpe deg. 

Hør podkasten: Skrive under på nabovarselet?

Risiko å skrive under på nabovarsel?

De fleste av oss blir kjent med andres byggesaker gjennom nabovarsler, enten på døra eller i posten. Generelt anbefaler vi deg å lese papirene du mottar.  Og når du får spørsmål om å signere, er det viktig at du er klar over hva du signerer på. 

Nabovarselet inneholder to avkrysningsfelter:

  • Ett felt for at du har mottatt dokumentet. Her er det bare å signere.
  • Den andre rubrikken gjelder at du aksepterer tiltaket som er foreslått. Her bør du sette deg inn i hva forslaget går ut på, før du signerer. Det kan nemlig bli vanskelig å komme med innvendinger i etterkant. 

Kan du bli hørt? 

Kom med synspunkter uansett, om du har noen. Da har du mulighet til å påvirke saksbehandlingen av byggesøknaden. Så fatter kommunen et vedtak, og etter dette har du mulighet til å klage. 

At du klager, betyr ikke nødvendigvis at du blir hørt. Hvis det foreslåtte huset, tilbygget eller annet byggverk er innenfor gjeldende regelverk, plikter kommunen å godkjenne dette. Hvis tiltaket krever dispensasjon, altså at det må gis et unntak, skal det mindre til for at du kan påvirke søknadsprosessen.   

Eldre reguleringsplaner gir usikkerhet

Det er ikke alltid tydelig hva som krever dispensasjon. Mange reguleringsplaner er av eldre dato, og dette kan gjøre det uklart hvilke retningslinjer som faktisk gjelder i dag. Men avvik fra avstands-, høydebestemmelser og takform krever dispensasjon.  

Generelt kan vi si at innsyn og tap av utsikt kommer du ingen vei med, så lenge naboen bygger i tråd med lov, forskrift og andre byggekrav der du bor. Dette er som regel påregnelig fortetting og innenfor hva du må tåle.

Men det kan være et poeng å komme med innspill når det gjelder plassering av et hus. Hvis huset like gjerne kan plasseres litt lengre vest på tomta, kan du bli hørt med det. 

Skjønnhetsparagrafen

Den såkalte skjønnhetsparagrafen i plan- og bygningsloven praktiseres veldig forskjellig fra kommune til kommune.

Strøksreguleringer og veiledninger om hvordan det skal se ut i området vil ha stor betydning. Et klassisk eksempel, der strøket kan avgjøre om du får byggetillatelse, er søknaden om å få bygge "funkishus" med flatt tak i et strøk der dette ikke er vanlig. 

Skjønnhetsparagrafen er nok den bestemmelsen som praktiseres mest ulikt i byggesaker. Og naboenes syn gjenspeiler gjerne at estetikk er en subjektiv størrelse. Enten tenker naboen at tiltaket er grusomt, eller det eneste riktige å gjøre. 

"Strøkmessig bebyggelse"

Men det er ikke opp til saksbehandleren i kommunen, til naboene eller tiltakshaveren selv å bestemme hva som ligger i bestemmelsen. Man må se på hva som finnes av veiledning for området. Hvis det finnes en hensynsplan, eller tomta ligger i et verneområde hvor man skal ta høyde for utseende, vil dette være avgjørende. Er det for eksempel gitt føringer i reguleringsplanen om "strøksmessig bebyggelse", og er det bare er saltak i området, kan dette være førende for hva som kan bygges. 

Må du ha advokat? 

Svaret er nok oftere nei enn ja. Som tiltakshaver må du engasjere ansvarlig søker, typisk en arkitekt eller byggmester. Veiledning skal du få hos kommunen. Men før du søker, er det viktig å tenke gjennom hva du kan nå gjennom med. Ønsker du å oppføre noe som avviker fra det rundt, så si det. 

Ikke vær personlig

Dette er et godt råd. Forklar hva du ønsker å avvike fra i eventuelle reguleringer for området. Om du er tiltakshaverens nabo, se på hvorfor man ikke bør gi dispensasjon i denne saken. Her kan det være nyttig å gå til noen som kan regelverket. 

At dine forfedre bygde huset ditt akkurat på dette stedet på grunn av utsikten, som nå vil bli ødelagt av naboens hus, vil normalt ikke hjelpe deg. Du må finne støtte i regelverket, og da kan en advokat med kunnskap om fast eiendoms rettsforhold være god å ha. Og hvis du vurderer å kontakte advokat, vil dette normalt være nyttig etter at kommunen har fattet et vedtak, det vil si i klageprosessen.

Ble det søkt om noe annet enn det som bygges?

I dette tilfellet snakker vi om såkalt ulovlighetsoppfølging. Hvis du mener at naboen bygger noe annet enn han har fått tillatelse til, kan du varsle kommunen. Kommunen plikter å undersøke saken nærmere. 

Hva du kan oppnå med en klage, og om du får medhold, avhenger til en viss grad av hvor saken er i prosessen. Hvis det ikke er gitt brukstillatelse, kan kommunen kreve endringssøknad, eller dispensasjonssøknad, for at byggingen skal kunne fortsette. Det er dyrt å stanse prosessen, så i denne situasjonen vil gjerne tiltakshaver være villig til å gjøre endringer. 

Er det gitt ferdigattest, kan kommunen trekke attesten tilbake. Da må du også forvente at kommunen følger opp, og du vil kanskje måtte endre på det du har gjort. Dette kan også bli dyrt. Det finnes mange eksempler på at ferdigattest er gitt på feil grunnlag. Mange hytter er for eksempel oppført langs kysten, uten at det kanskje ble søkt om akkurat den hytta som står der. Systemet er basert på tillit. 

Er det tilgivelse å få?

Det kommunen gjør ved mistanke, er å be om en forklaring. Er det avvik fra byggetillatelsen, får du mulighet til å søke på nytt om det opprinnelige tiltaket og om å få etterhåndsgodkjenning. Hvis du ikke får tillatelse, risikerer du ulovlighetsoppfølging. Konsekvensen kan bli at du må rive, fjerne eller redusere byggverket. 

Dag Are Børresen

Kommunikasjonsdirektør, advokat MNA/VP Communications

Telefon: + 47 22 98 52 25

Direkte/Mobil: + 47 40 24 50 66

E-post:

Kontakt oss på 22 99 99 99 eller post@help.no