Gode råd når dere skal skrive samværsavtale

Hva bør dere tenke på før dere inngår avtale?

Et samlivsbrudd mellom to voksne personer er som regel vanskelig og en enorm følelsesmessig påkjenning, uavhengig av om man velger å gå fra hverandre som venner eller uvenner. Samlivsbruddet medfører at den relasjonen man har hatt sammen ikke lenger skal fortsette.

For barnet vil det ofte innebære en enda større emosjonell påkjenning. Ved et samlivsbrudd vil barnet oppleve at den trygge og stabile omsorgsbasen og det hjemmet det har hatt ikke lenger skal bestå. Barnet vil ikke lenger ha begge foreldrene hos seg, men må innfinne seg med at det skal bo og være sammen med hver av foreldrene hver for seg. Barnet vil også måtte omstille seg og etablere seg i ett, kanskje to nye hjem, og potensielt måtte etablere nytt nettverk ved ev. bytte av barnehage eller skole. Barnets egne opplevelse av samlivsbruddet gjør det ekstra viktig for foreldrene å ta barnets perspektiv når de går fra hverandre.

Foreldrene har full avtalefrihet ved inngåelse av samværsavtale. En overordnet huskeregel bør imidlertid være å inngå en avtale som sikrer den beste løsningen for barnet, og legge egne behov til side. Det er også sentralt at en samværsavtale må være tydelig for å unngå misforståelser og uenigheter.

Hva skal samværsavtalen inneholde?

En samværsavtale skal fastsette hvem av foreldrene barnet skal ha sitt faste bosted hos. Det vil si hvor barnet skal ha sin folkeregistrerte adresse. Videre skal avtalen fastsette hvor mye samvær barnet skal ha med den forelderen det ikke skal bo hos fast.

Partene kan avtale at barnet skal ha ett fast bosted hos én av foreldrene eller delt fast bosted hos begge foreldrene. Forskjellen har betydning for hva foreldrene kan bestemme. Avtaler foreldrene bosted hos én forelder og samvær med den andre kan den forelderen som har fast bosted alene ta avgjørelser om og i hvilken barnehage barnet skal gå i, om og hvilke aktiviteter barnet skal delta på, om barnet skal gå på SFO/AKS og flytting innenlands. Ved delt fast bosted må foreldrene sammen bli enige om dette. Selv om barnet skal ha delt fast bosted kan barnet likevel bare være folkeregistrert på én adresse.

En avtale om delt fast bosted forutsetter normalt at foreldrene har et godt samarbeid og god dialog for at en slik løsning skal være optimal for barnet. En avtale om delt bosted forutsetter ikke at barnet må tilbringe like mye tid hos hver av foreldrene. Foreldrene kan avtale at barnet skal være mer hos den ene.

Avtalen skal også inneholde fordeling av feriesamvær mellom barnet og hver av foreldrene.

En samværsavtale kan også regulere foreldreansvar, om foreldreansvaret skal være felles eller at kun den ene skal ha foreldreansvar. Et barn kan imidlertid ikke ha fast bosted hos en forelder som ikke har foreldreansvar.

Hvilke praktiske forhold bør en samværsavtale regulere?

Foreldrene bør regulere hvem som skal hente og/eller levere barnet ved samvær. Her bør foreldrene tenke på om barnet skal hentes/leveres via barnehage/skole eller i respektive hjem. Ofte anbefales at foreldrene bruker barnehage og skole som mellomledd der konfliktnivået er høyt. Klarer foreldrene å ha en grei dialog når de møtes vil det ofte anses godt for barnet å få se at foreldrene klarer å være venner.

Feriesamvær må avtales konkret. Det vanligste er at feriesamvær trer i stedet for vanlig samvær. Det er veldig viktig at feriens varighet blir fastsatt, og hvor barnet skal være i de ulike feriene. Det er vanlig at foreldrene har de ulike feriene annethvert år eller at lange ferier som påske- og juleferie deles i to. Videre er det vanlig at sommerferien deles mellom foreldrene, og at foreldrene kan velge uker innen et fastsatt tidspunkt annethvert år. Men igjen er det sentrale at ordningen skal være til barnets beste, og at det er en avtale som skaper forutsigbarhet for alle parter.

Bursdager, 17. mai og andre høytidsdager kan være fornuftig å avtale konkret. Foreldrene kan avtale å bytte annethvert år eller at slike merkedager skal følge ordinær samværsordning.

Samværsavtalen bør også regulerer hvem som har ansvaret for barnet når barnet blir sykt på overleveringsdager.

Partene kan videre avtale om det skal betales barnebidrag og barnebidragets størrelse. Privat avtale er imidlertid ikke til hinder for at en forelder når som helst kan be Nav fastsette barnebidraget.

Hva er viktig når dere skal bestemme bosted for barnet og samværsomfang?

Bosted og omfang av samvær vil påvirkes av hvor foreldrene bosetter seg etter samlivsbruddet. Det optimale og beste for barnet er om foreldrene velger å bo i nærheten av hverandre. Jo lenger unna hverandre foreldrene bor, jo mindre samvær kan man forvente å få.

I valg av hvor barnet skal bo vil alder på barnet ha betydning. For små barn (spedbarn og barn opptil 3 år) er normalt den følelsesmessige tilknytningen til hver av foreldrene avgjørende. Det innebærer at barnet bør være mest hos den av foreldrene som har vært mest sammen med barnet i barnets første leveår.

For eldre barn vil det ytre miljøet ha større betydning i avgjørelsen. Det ytre miljøet er barnehage/skole, venner, fritidsaktiviteter, o.l. Oftest vil det være til barnets beste å være mest hos den av foreldrene hvor tilgangen på de ytre faktorene er best tilrettelagt for barnet. Har man barn i grunnskole er det viktig å huske på at flytting ut av kommunen/bydelen vil medføre skolebytte for barnet.

Spørsmål foreldrene kan stille seg når man skal velge bosted er: Hvor langt er det fra de respektive hjem til barnets skole/barnehage? Er det gangavstand eller må barnet bli kjørt/ta offentlig kommunikasjon? Har barnet venner som det leker med i nabolaget hos den ene forelderen, men ikke den andre? Har barnet aktiviteter i mor/fars nærområde?

I avgjørelsen om samvær vil også barnets alder vil ha betydning. For spedbarn er hyppige samvær av kort varighet viktigst for å opprettholde kontinuitet og kjennskap. Når barnet blir større er det normalt å ha en gradvis opptrapping. Har barnet lik følelsesmessig tilknytning til begge foreldrene, ikke foretrekker den ene fremfor den andre og begge foreldre har bidratt og bidrar like mye i forhold til omsorgen for barnet, kan man også avtale at barnet skal ha utvidet samvær/ være like mye hos begge foreldrene. Sistnevnte forutsetter at foreldrene har et ukomplisert forhold og samarbeid.

Hva barnet selv ønsker må også tas med i avgjørelsen av hvor barnet skal bo og hvilket samvær det skal ha. Barn som har fylt 7 år har rett til å bli hørt, og når barnet er 12 år skal man legge stor vekt på hva barnet selv ønsker. Det vil si at jo eldre barnet blir desto mer skal barnets mening tillegges vekt. Barn i tenårene vil selv kunne velge hvor det vil bo og hvordan samværet skal være.

Har foreldrene flere barn kan det ofte være lurt å reflektere over om barna skal ha samme eller ulik samværsordning. Dette kan være aktuelt der ett eller flere barn er sterkere knyttet til den ene eller andre forelderen. Stor aldersforskjell mellom barna kan også gi grunn for å ha ulik samværsordning.

Har foreldrene to eller flere barn bør de reflektere over om de skal ha ett barn registrert på hver sin adresse eller om alle barna skal stå registrert bosatt hos én av foreldrene. Hvilken løsning foreldrene velger vil ha betydning for stønadsordning fra Nav. Se https://www.nav.no/familie for mer informasjon.

I 2023 hjalp vi kundene våre med