Arv til ektefelle

Ektefellenes arverett gjelder uavhengig av hvilken formuesordning (særeie/felleseie) ektefellene har. I denne saken får du vite hvor mye ektefeller arver etter loven.

Ektefeller er sikret en minimumsarv («minstearv») som går foran barnas rett til arv. For ektefeller uten barn er minimumsarven 6G. For ektefeller med barn er minstearven til ektefellen 4G. Hvis avdødes dødsbo kun utgjør minimumsarven eller mindre, etter at gjeld og begravelseskostnader er trukket fra, er lengstlevende ektefelle enearving.

Fra 01.05.2021 er grunnbeløpet (G) kr 106 399. Grunnbeløpet justeres hvert år med virkning fra 1.mai.

Hvis avdøde ektefelle ikke har opprettet testament, fordeles arven mellom lengstlevende ektefelle og avdødes slektsarvinger ved at ektefellen arver en fastsatt brøk. Lengstlevende ektefelle arver:

¼ av dødsboet hvis avdøde hadde livsarvinger (barn/særkullsbarn/barnebarn). Hvis ¼ er mindre enn minstearven (4G), får lengstlevende ektefelle likevel minst 4G.
½ av dødsboet hvis avdødes nærmeste slektninger er foreldre, søsken eller søskens barn/barnebarn. Hvis 1/2 er mindre enn minstearven 6G, får lengstlevende ektefelle likevel minst 6G.
alt (er enearving) hvis avdøde kun har fjernere slektsarvinger.

Et testament kan enten utvide eller innskrenke gjenlevende ektefelles rettigheter. Retten til minstearv kan likevel ikke begrenses uten at ektefellen samtykker. Den som har livsarvinger, har begrenset adgang til å disponere over formuen ved testament. Livsarvingene skal arve 2/3. I et slikt tilfelle kan lengstlevende ektefelles arverett øke fra ¼ til 1/3. Den som ikke har livsarvinger kan testamentere alt til ektefellen.

Ektefellens arverett faller bort hvis statsforvalteren har mottatt søknad om separasjon før dødsfallet.

Gjenlevende ektefelle kan i mange tilfeller velge å overta boet i uskifte. Ved uskifte har man som utgangspunkt fri rådighet over hele formuen. Man kan bruke pengene, selge og kjøpe eiendeler og gi bort gaver (unntak for gaver av så stor verdi at de står i misforhold til formuen). Det er ikke anledning til å råde over formuen på en klanderverdig måte slik at verdien blir vesentlig redusert, eller det er risiko for dette.