Gjensidig testament

Hva er et gjensidig testament

Et gjensidig testament er et testament, skrevet i fellesskap, til fordel for de som har skrevet testamentet. Ønsker kun én av partene å testamentere til den andre, kan denne opprette et ensidig testament alene. Det som skiller gjensidige testamenter fra ensidige testamenter, er i hovedsak at begge partene blir tilgodesett. Partene må informere hverandre hvis de ønsker testamentet endret, og det er regler for hva som skjer når lengstlevende går bort.

Et gjensidig testament opprettes normalt i et felles dokument, som ifølge arveloven må signeres fysisk av begge partene under påsyn av vitner. I testamentet kan man bestemme både hva som skal skje når den første dør (primærdisposisjon), og hva som skal skje når lengstlevende dør (sekundærdisposisjon). Den lengstlevende rår i utgangspunktet som én eier over hele formuen mens hen lever selv om partene har bestemt i testamentet hvem som får arv når lengstlevende dør.

Hva kan man bestemme i et gjensidig testament

Partene kan hovedsakelig bestemme følgende i det gjensidige testamentet:

• Hvor mye den som lever lengst (lengstlevende) skal motta i arv etter den som dør først (førstavdøde). Hvor stor andel av arven som kan testamenteres bort, er avhengig av om førstavdøde har barn, samboer eller ektefelle som har krav på arv etter arveloven, se artikkelen: Hvor mye kan jeg testamentere over i testament.
• Eksempler:
  • Ola og Kari er ektefeller. Både Ola og Kari har barn fra et tidligere forhold (særkullsbarn). Etter arveloven arver ektefellene en fjerdedel av hverandre. Ola og Kari ønsker å tilgodese hverandre med mer arv. Siden de har særkullsbarn, som har krav på pliktdelsarv, kan de tilgodese hverandre med maksimalt en tredjedel. Ola og Kari skriver et gjensidig testament der de tilgodeser hverandre med en tredjedel av det de etterlater seg (ev. det som overstiger 15 ganger grunnbeløpet per barn).
  • Ola og Kari er samboere uten felles barn, og har dermed ingen arverett etter hverandre etter loven. Ola har barn fra et tidligere forhold (særkullsbarn). Ola og Kari skriver et gjensidig testament der Kari tilgodeser Ola med alt hun etterlater seg, og Ola tilgodeser Kari med en tredjedel av det han etterlater seg.
• Hvem som skal arve bestemte eiendeler og eiendommer. Eksempelvis hvem som arver hytta eller aksjene, eller at lengstlevende samboer eller ektefelle skal ha rett til å overta felles bolig.
• Hva som skal skje når lengstlevende går bort (sekundærdisposisjoner). Om man har en formening om hva som skal skje når lengstlevende går bort, bør dette stå i testamentet. Samtidig bør det fremgå i hvilken grad lengstlevende skal ha mulighet til å endre testamentet når førstavdøde har gått bort. Hvis man ikke bestemmer noe om dette, tilfaller arven som hovedregel lengstlevende sine barn, om lengstlevende har barn. Om ingen av partene har barn, skal arven som hovedregel fordeles likt mellom slektningene til førstavdøde og slektningene til lengstlevende.
• For kjærester, samboere og ektefeller bør det fremgå av testamentet om lengstlevende skal motta arv dersom det oppstår et samlivsbrudd før den første dør.

Gjensidig testament for ektefeller og samboere med og uten felles barn

Vi får ofte henvendelser fra samboere og ektefeller som ønsker å tilgodese hverandre i et gjensidig testament, slik at den som lever lengst, skal ha mulighet til å beholde felles bolig. For å beholde felles bolig må lengstlevende normalt betale ut slektsarvinger eller særkullsbarn for deres pliktdelsarv. Da kan det være lurt å opprette et gjensidig testament til fordel for hverandre. I tillegg til å opprette et gjensidig testament kan man sørge for hverandre gjennom private livsforsikringer.

Et gjensidig testament er særlig aktuelt for samboere. Det er fordi samboere uten felles barn etter loven ikke har rett på arv etter hverandre, uten at det er bestemt i et testament. Arv til samboere med felles barn er begrenset til 4 ganger folketrygdens grunnbeløp (ca. kr 425 000 i 2022). Uten et testament vil hele eller størsteparten av arven til lengstlevende gå til førstavdøde samboers barn eller dennes slekt.

Et gjensidig testament er også aktuelt for ektefeller. Har førstavdøde barn, vil ektefellen arve en fjerdedel (minst fire ganger folketrygdens grunnbeløp). Har førstavdøde ingen barn, arver ektefellen halvparten, og førstavdødes slekt arver resten. Med et testament kan man øke arven til lengstlevende ektefelle.

Gjensidig testament og uskiftet bo

Ektefeller og samboere med felles barn har mulighet til å sitte i uskiftet bo, som i praksis betyr at arveoppgjøret utsettes, og lengstlevende råder over begges eiendeler frem til denne går bort (med visse rådighetsbegrensninger). Se mer om dette i vår artikkel om uskifte. Hadde førstavdøde særkullsbarn (barn som ikke er felles), er lengstlevende avhengig av deres samtykke for å kunne sitte i uskiftet bo. Å sitte i uskiftet bo er ikke å anbefale for alle, særlig når lengstlevende er ung. Dersom lengstlevende får ny samboer eller ektefelle, må det foretas et slikt skifte, altså et arveoppgjør. Det er gjerne dyrere å foreta et skifte senere, siden alle verdier lengstlevende skaffer seg, går inn i uskifteboet (investeringer, verdiøkning på eiendom, utbetalt livsforsikring, arv fra andre mv.). Da kan det i stedet være lurt å tilgodese hverandre i et gjensidig testament slik at lengstlevende er bedre stilt ved arveoppgjøret.

Gjensidig testament for venner, søsken, forretningspartnere mv.

Gjensidig testament kan være aktuelt å opprette for andre enn ektefeller og samboere, som søsken, venner, foreldre og barn, og forretningspartnere. For eksempel kan to av fire søsken bestemme at de skal arve hverandre fullt ut. Et annet eksempel er forretningspartnere som testamenterer aksjer eller overlater forretningsdriften til hverandre.

Hvordan endre eller tilbakekalle et gjensidig testament?

Reglene for endring og tilbakekall avhenger av om begge eller kun én av partene lever:

• Mens begge lever: Den ene må informere den andre dersom hen vil endre eller tilbakekalle et gjensidig testament. Det er visse unntak fra dette, blant annet hvis endringen medfører at den andre testatoren blir bedre stilt etter endringen, eller dersom det er umulig å informere den andre.
• Etter at førstavdøde har gått bort: Hvis partene har bestemt i testamentet hva som skjer med arven når lengstlevende går bort (sekundærdisposisjon), kan lengstlevende bare endre dette i bestemte tilfeller. Lengstlevende kan herunder endre det som er bestemt om arv til den lengstlevendes egne arvinger, for eksempel egne barn, eller til noen som er innsatt som arving etter særskilt ønske fra den lengstlevende. For å unngå usikkerhet rundt den lengstlevendes adgang til å opprette et nytt testament, anbefales det å tydeliggjøre i testamentet i hvilken grad den som lever lengst skal kunne endre sekundærdisposisjonene.

Rent praktisk tilbakekalles et testament ved at partene oppretter et nytt testament der det fremgår at det gjensidige testamentet tilbakekalles, eller ved at testamentet ødelegges eller overstrykes i sin helhet. Det anbefales å gjøre begge deler for å unngå tvil om hvorvidt det gjensidige testamentet fremdeles gjelder.

Kontakt advokat for veiledning

Denne artikkelen gjennomgår hovedreglene for gjensidige testamenter. Vi anbefaler deg å ta kontakt med advokat før et gjensidig testament opprettes, for å få konkret veiledning knyttet til din situasjon, og om de særregler og unntak som fremgår av arveloven.

I 2023 hjalp vi kundene våre med